Karibisk oppdatering ;-)

Formiddagen den 10.januar satte vi kursen ut av bukta på Bequia igjen - med kurs nordover. Ole Petter hadde vært å sjekket ut, og vi hadde fått både morgen-Frappe og et bad. Turen gikk veldig greit, vi hadde god vind til langt opp på vestsiden av St Vincent. Vi gikk direkte til Wallilabou Bay, og fikk flott bøye - med akterfortøyning i restauranten til Jack Sparrow!! Ikke verst. Vi hadde flott utsikt til galgen hans også!
Og det tussa med boat boys der, som skulle selge og tilby alt mulig. Dette er et kjent fenomen i Karibien, og stort sett er de veldig hyggelige. Vi har alltid satt pris på de, om vi kanskje ikke kjøper noe, så har de alltid gode tips og råd, og kommer med masse informasjon til oss - og får kanskje en røyk, øl eller et glass rom som takk. Noen av de kan være ganske pågående, men dette er jo deres måte å tjene penger på, så vi har synes at det har vært viktig å behandle de med respekt. I motsetning til en del andre båter vi ser..
Helt greit å betale 30,- for å få hjelp til å binde tauet i bøya, og de er godt kjent, så de vet hvor det er bra å ligge - og hvor det ikke er! Vi har stort sett opplevd dette som bare positivt, selvom det kan være litt masete noen ganger. Men vi oppsøker de jo, så helt naturlig at de kommer og tilbyr sine varer og tjenester!

Jeg var ikke i form i det hele tatt, så det ble en stille ettermiddag for meg. Mens Kristoffer og Lisa grep sjansen til å bli med en av boat boys på vannfalltur, ca 20 min gange fra Wallialbou Bay, og Ole Petter tok jolla, og fant en grotte vi hadde hørt rykter om - som han kunne kjøre helt inn i! Kristoffer og Lisa kom tilbake etter en god time, og var strålende fornøyde! Og hadde plukket ferske muskatnøtter!

Kristoffer og jeg lagde pasta og kjøttdeig til middag, før det ble kvelden på jentene - og rom og cola på gutta!

Grytidlig neste morgen reiste vi videre! Vi skulle til Martinique i dag!!! Anne og Marco m.flere ventet på oss! Vi satt å nøt morgen-Frappe'n og utsikten på denne utrolige frodige øya, mens solen tittet opp over åsene. Da vi nærmet oss nordenden av øya, så det ut til at det skulle bli en smørseilas - uten verken bølger eller mye vind.. Så feil kan man ta! Det ble en rask - og forholdsvis humpetet tur! Men så fort vi kom bak St Lucia, så roet været seg igjen! Og det smakte godt med nybakt brød, som hadde blitt satt før vi kom ut på de store bølgene, men som stekte seg litt skeive utpå været;o)
Halvveis opp på St Lucia - rett ved hovedstaden Castries, hadde vi bade-stopp! Digg!!!! Og deretter fortsatte vi - med kurs for Ste Anne, Martinique! Det ble litt varmt for noen og enhver, eller hva Kristoffer? For fra St Lucia til Martinique var det nesten ingen vind. Men til gjenngjeld en nydelig solnedgang på blikkstille vann! På vei inn til anker lekte Marco (eller var det deg, Anne) og Ole Petter seg med laserpennene de kjøpte på Mallorca, for å finne hverandre. Ble litt Star Wars fighting der;o) Men vi fant de, og fikk lagt oss på svai rett bak de - og ble bedt over på middag!! Ingenting er som å bli bedt på middag etter en lang dag på sjøen!! Nam!!

Dagen etter ble det sløve dag. Ole Petter hadde litt småprosjekter på båten.. alltid noe å gjøre. OG han fikk kjøpt ny motor til Rodolf!!! Så etter 2 mnd uten har vi nå forhåpentligvis snart autopilot som virker igjen! LUXUS!!! Vi andre sløvet i sola. Gutta tok turen inn og bunkra for noen dager fremover, for vi regner med å reise litt nordover sammen med Marco & Co. Og utpå ettermiddagen satte vi avgårde - nordover på Martinique. Bare en liten seilas på 2 timer. Vi slet med å få stilt inn Rodolf etter lang tids hvile. Han bare svingte i hytt og pine, og brukermanualen ble lest både opp og ned og i mente, men ingenting hjalp - før Ole Petter flyttet reserve oljefilteret som lå litt for nær kompasset til Rodolf!!!! Da virket han igjen!!!!! Hvem visste at det var magnet i et oljefilter, da???? hmm... Vi lærer nye ting hele tiden her...
Vi ankom Gran Anse på ettermiddagen, og lagde litt mat - før vi ble hentet av Marco for koldtbord. De hadde dekket nydelig på, og vi bidro med en pastasalat og litt ost og kjeks - samt fersk sjokoladekake til dessert.. Men der var hele mannskapet slitne og syke, så det ble bare vi 4 og Marco og Anne som fikk nyte maten! Koselig kveld hadde vi!
Kvelden kom, og Marco svippet oss tilbake i båten, før vi fant senga. Det er forholdsvis tidlig kvelden her ombord. Holder vi oss våkne til kl 23 er det helt topp!!! Mens vanligvis legger vi oss 9-9.30... men vi er til gjenngjeld våkne i 8 tiden, da!! Og dette gjelder bare den kvinnelige delen av båten ;o)

Morgenen etter kom Marco bort til oss rett etter vi var ferdig med Frappe'n. Det var nå kommet til leketid! Siden Marco har jolle som går LITT fortere enn vår, hadde vi wakeboard avtale! Førstemann ut var Ole Petter, som tok en elegant runde - kom seg opp og vinket til oss mens han fosset forbi. Deretter var det Rolf på Marco sin båt, han kom nesten opp, men ga opp. Kristoffer var nestemann - og etter 4 forsøk sto han så støtt som bare det! Deretter var det meg.. og med rompa balanserende på vår jolle - og Marco med nedtelling foran, så kom jeg meg opp - og sto ca 20 meter i ren forskrekkelse!!! Og det var på 5 forsøk eller noe... hihi... Men fikk det til et par ganger til, men med likt resultat... Jeg er nok fortsatt litt redd for fart, pappa! Men neste gang, ja, da skal jeg la det gå en fa.. i meg, så skal dere se jente som kan stå på wakeboard, ja!!! Håper ikke Just Cruising leser nå, for da kan jeg risikrere å bli tatt på ordet.. hmm.... Og Lisa kom også opp - og sto like langt som meg!
Deretter var det Marco, som har litt å slekte på med moren som var nordisk mester i vannski.. hmm.. Han hadde bare prøvd det en gang tidligere, men kom seg opp, og sto som bare det - helt til han skulle bytte forbein - og der lå han i vannet!! Marco og Ole Petter fortsatte å leke som bare gutter kan, så et surfebrett kom på vannet, og ble stått på som en vannski!! hmm... kroppskontroll på disse gutta, asså!!

Da gutta hadde lekt ferdig med alle vannaktivitetene det var fart i, satte vi kursen videre. Og med flott vind, ankom vi St Pierre tidlig på ettermiddagen. Spesielt sted, rett under den store aktive, men sovende, vulkanen Mount Pelee. Vi hadde lest i "bibelen" at det sist hadde vært et utbrudd i mai 1902, som ødela hele byen i løpet av 10 minutter. St Pierre var tidligere hovedstaden på Martinique, og hadde 30 000 innbyggere. Og med utbruddet, som var 30 ganger sterkere enn atombomben i Hiroshima, ødela og drepte hele byen (de som ikke hadde flyktet allerede, da), og senket et dusin med skip i bukta der vi lå.
Litt spesielt å vite historien da det var bare 2 dager siden jordskjelvet på Haiti - og det var bare 3 uker siden Montserrat truet med et utbrudd. Noe må jo jobbe i grunnen her i Karibien ennå..
Det ble bading og svømming. Gutta reiste ut å dykket, mens vi jentene slumret i sola.

Anne og Marco kom på kaffebesøk etter at lille, søte Pia (9 mnd) hadde tatt kvelden, og vi ble enige om å følge etter de, da de skulle nordover neste dag. Men først skulle vi sette av Kristoffer og Lisa, som skulle hjem, samt at jeg skulle feire bursdagen min i uvant temperatur 2 dager senere. Middag ble svine-kjøtt à la Kristoffer med gresk salat! Nam!! Etter middag måtte vi sette et anker til, for svellingene truet med å føre oss inn på stranden. De kom lange og kraftige, så etter endel forsøk - uten å få feste, lot vi SQR ankeret (som vi fortsatt er like glade i... NOT!) ligge et stykke fra båten, og hvertfall sinke oss i strandhogget.. Ole Petter sov nok ikke best den natten..

Morgenen etter hadde Anne og Marco & Co reist videre. Vi fikk flyttet båten litt lenger ut, så ikke svellingene på kvelden skulle være like truende.. Bedre føre var.. Deretter ble det Frappe og frokost, før vi tok turen inn på land for å utforske St Pierre. Vi tuslet i gatene, og kikket på de gamle murene som fortsatt sto etter vulkanutbruddet for mer enn 100 år siden, men som fortsatt var sorte av røykskyen som drepte hele byen. De har nå bygget opp igjen mesteparten av byen, og bygget bygningene rundt disse gamle murene som fortsatt står. En veldig hyggelig by, men merket for alltid. Vi tok turen opp til Vulkanmuseet, og fikk vite historien, og så hvordan byen så ut - både før og etter utbruddet. Utrolig hvordan spiker og skruer smelter. Det hadde vært 1000 grader i skyen som la seg over St Pierre, og alle gjennstandene på museet bar preg av varmebehandling på høyt plan ;o) Kaffebønner var bare en smørje, sardinbokser var smeltet, porselen-service var varmet så opp at asjettene var smeltet sammen i stabelen! Vi tuslet opp til teateret og fengselet - som forøvrig lå vegg i vegg - snakker om brød og sircus! Den eneste som overlevde dette utbruddet var en av fangene i fengselet. Han klarte seg kun fordi varmeskyen gikk over han, og cellen han satt i hadde tykke murvegger! Og når han ble funnet etter 3 dager var han forbrendt, men overlevde. Han ble senere ansatt på et sircus, for å vise frem brannsårene sine!"!!! Utrolig, men sant!!
Lunsj ble inntatt på et strandrestaurant. Pizza og øl! Nam! Og ikke minst å kunne duppe tærne i det Karibiske hav etter et godt måltid!!! Kan vi ha det bedre???

På kvelden gikk vi ut og spiste. Jeg hadde jo bursdag dagen etter, samme dag som Kristoffer og Lisa skulle reise, så det ble feiring på forhånd! Koselig! Vi spiste spennede meny fra en lokal restaurant - som var eneste restauranten vi fant som var åpen! Rom i alle varianter som appretif, innbakt sjømat som forrett, hummer på gutta og kongereker til jentene - før måltidet ble avrundet med hjemmelaget sorbet-is! Banan og Mango - og en kule med ukjent innhold.. Men godt var det! Dette ble faktisk seineste kvelden vi jentene klarte å holde oss våkne! Kl 1 var vi iseng!! Til og med seinere enn på nyttårsaften!

15.januar - min bursdag! Jeg ble vekket med Frappe på senga av snille, snille kjærsten min! Deretter var det litt rask frokost og et bad, før vi lettet anker. Første stopp på veien var kun 10 minutter unna der vi hadde ligget for anker. På ca 10 meters dyp har en kunstner senket hodet til havets mor, sammen med en hvalhalefinne og et stokkanker!!!! Utrolig spesielt syn under vannet! Vi snorklet og kikket på dette en stund, før vi satte kursen videre mot Fort de France-bukta. Jeg fikk koselige bursdagsmeldinger hele dagen, og rett før vi kom frem til Anse Mitan ved Pionte du Bout, ringte mamma'n og pappa'n min meg og sang begge to!! Koselig asså!! Siden kontanttelefonen ikke virker lenger (tom for penger..) ble bursdagspresangen ganske dyr fra de, men, men, såå koselig å snakke med de innimellom!! Vi kom frem etter litt frem og tilbake (prøvde oss først på Trois Islet, men der var det veldig grunt), Kristoffer reiste i land og bestilte taxi - før Ole Petter kjørte de inn i jolla, og de skulle sette seg på flyet hjem til kalde Norge!
Deretter var det Skype med svigermor - som også sang for meg - med Frøya og Olav ulende i bakgrunnen!! åhhh.... ble helt rørt av å høre boffingen til Frøysen, jeg! Savner henne mye!!!
Osten, kjeksen og vinen var klar og dandert når jeg var ferdig i telefonen, og kjærsten min og jeg koste oss masse! Første gangen alene på båten på 2 mnd. Rart, tomt og uvant, men vi blir nok fort vant til det igjen ;o)
Det ble tidlig kvelden etter nok en lang dag. Picnic'en på stranden får vente!

Neste morgen hadde vi egentlig som mål å rekke Shirley Heights, Antiguia innen søndag, men vi innså fort at vi ikke ville stresse. Vi dro tilbake til St Pierre og sjekket ut + handlet litt, før vi badet og slappet godt av i sola med en god bok!
På kvelden ble det pasta med kjøttdeig à la Sølvi før Jon Blund kom på besøk igjen! Veldig tidlig han er ute, lurer på om han kommer til meg først, jeg??!!

Neste morgen var det tømming av søppel og handling av baguett, før vi satte kursen for Dominica. Turen over fra Martinique til Dominica ble fryktelig slitsom, vi hadde vind med storm styrke, før det dalte til ingen vind i det hele tatt. I tillegg småregnet det hele dagen, så vi bestemte oss for å smug-sove på Dominica til neste morgen, selvom vi ikke hadde sjekket inn. Enn full charter-båt-kaptein skjelte ut sikkerhetsvakten som kjørte rundt på natten, for han mente vi hadde lagt ankeret over hans. Vakten måtte be mannen om å gå å legge seg, for han kunne nesten ikke stå på dekket engang.. jaja.. Jeg hadde Friends-maraton mens Ole Petter leste, og regnet sildret på salongluka.. Vi har vel ikke hatt en hel kveld med regnvær siden Frankrike, så det var helt greit, det!

I dag tidlig sto vi opp før sola - og tror du ikke mannen - og kona - i charterbåten fra i går var blitt edru, og kom og skulle sjekke. De hadde jo dyrt og hellig lovet sikkerhetsvakten fra kvelden før at det kom til å bli sirkus med ankeret vårt, så de holdt nok vakt og spratt opp da vi startet motoren! Men i og med at vi visste hvor vi hadde lagt ankeret, så ble det en heller dårlig forestilling for mannen - for vårt anker lå ikke engang i nærheten av hans, så vi hilste og vinket til de, men fikk heller dårlig respons.. hmm.... lurer på hvorfor, følte de seg snytt?
Vi satte kursen over mot Guadeloupe. Først passerte vi Las Saintes, en liten øygruppe sør for Guadeloupe, før vi ble ønsket velkommen til Guadeloupe med en skikkelig regnskur. Vi måtte faktisk ha på oss jakker!!! Vi diskuterte litt frem og tilbake om vi skulle sjekke inn i Basse-Terre, men da vi prøvde det fantes det altfor lite ankringsmuligheter at vi bare fortsatte nordover. Været bedret seg, og vi kunne finne frem soltøyet igjen. Vi ankret opp i en liten bukt mellom Bouillante og Pigeon, hvor vi var helt alene, krystallklart vann med snorklebare koraller (det var mange døde koraller der også), godt badevann - og vi spiste lunsj.
Deretter satte vi kursen videre nordover, og ankom Deshaies rett før solnedgang. Der ble det bading, og vi har jobbet på nettet i dag begge to! Supert med ny antenne, Marco og Anne!!!!

Vi prøver å få publisert bilder fra jul, nyttår og nyåret så snart som mulig.

I morgen fortsetter vi til Antiguia, hvor vi forhåpentligvis tar igjen Anne & Marco & Co! Blir spennende å være med noen som er kjent her, så finner man kanskje steder man ikke hadde funnet selv! Vi blir sannsynligvis med de i 2 ukers tid, før vi setter kursen sørover til Martinique igjen for å plukke opp pappa, Anne og Olav. Eller kommer dere før det, Therese og Jacob??? Ble forhåpningsfull i dag, hvertfall!!

Mange varme hilsner
fra S/Y Fortia med mannskap!