Sailing Fortia Header

Heldige!

  • strict warning: Declaration of views_handler_filter::options_validate() should be compatible with views_handler::options_validate($form, &$form_state) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/includes/filter.handlers.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_filter::options_submit() should be compatible with views_handler::options_submit($form, &$form_state) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/includes/filter.handlers.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_filter_many_to_one::init() should be compatible with views_handler_filter::init(&$view, $options) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/includes/filter.handlers.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_argument::init() should be compatible with views_handler::init(&$view, $options) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/includes/argument.handlers.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_plugin_display::options_validate() should be compatible with views_plugin::options_validate(&$form, &$form_state) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/includes/plugins.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_plugin_display::options_submit() should be compatible with views_plugin::options_submit(&$form, &$form_state) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/includes/plugins.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_plugin_style_default::options() should be compatible with views_object::options() in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/includes/plugins.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_plugin_row::options_validate() should be compatible with views_plugin::options_validate(&$form, &$form_state) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/includes/plugins.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_plugin_row::options_submit() should be compatible with views_plugin::options_submit(&$form, &$form_state) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/includes/plugins.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_field_comment::init() should be compatible with views_handler_field::init(&$view, $options) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/modules/comment.views.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_field_username_comment::init() should be compatible with views_handler_field::init(&$view, $options) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/modules/comment.views.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_field_node_new_comments::pre_render() should be compatible with views_handler_field::pre_render($values) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/modules/comment.views.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_filter_node_status::operator_form() should be compatible with views_handler_filter::operator_form(&$form, &$form_state) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/modules/node.views.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_field_file::init() should be compatible with views_handler_field::init(&$view, $options) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/modules/system.views.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_filter_term_node_tid::value_validate() should be compatible with views_handler_filter::value_validate($form, &$form_state) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/modules/taxonomy.views.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_field_upload_description::init() should be compatible with views_handler_field::init(&$view, $options) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/modules/upload.views.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_field_user::init() should be compatible with views_handler_field::init(&$view, $options) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/modules/user.views.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_filter_user_name::value_submit() should be compatible with views_handler_filter_in_operator::value_submit($form, &$form_state) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/modules/user.views.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_filter_user_name::value_validate() should be compatible with views_handler_filter::value_validate($form, &$form_state) in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/views/modules/user.views.inc on line 0.
  • strict warning: Declaration of views_handler_field_content::options() should be compatible with views_object::options() in /home/3/s/sailingfortia/www/modules/cck/includes/content.views.inc on line 258.

Vi er utrolig heldige som har så mange venner som vil besøke oss og
dele dette med oss! Lykke! Problemet er bare at alle besøkene fører
med seg tomhet når de forlater Fortia.. Forrige gang vare det Ingar,
denne gangen Heidi og Erik... Savn!

Vi hadde en nydelig retur til Portobelo på onsdagen, med slør og fin vind hele veien! DIGG! Middag ble inntatt på Jack's med tilhørende internetttid. Og på vei hjem fra Jack's hvem møter vi i det vi runder hjørnet ved rådhuset??? MARIA, vår faste servitør på Normans Place, Curacao!! Det var et gledelig gjennsyn, hun bodde i samme bukt og jobbet på en annen restaurant i Portobelo. Liten verden!!!!

Ved forberedelsene til Heidi og Erik skulle komme gikk mye raskere
enn forventet - mens enkelte ting tok mye lenger tid enn planlagt..
Sånn er det vel alltid! Gas, vann og klesvask ordnet vi allerede
torsdagen, med god hjelp fra gamle kjente. Både Debbie og Wayne
(Sunshine) og Rey og Birgit (Elsa) ga oss mye hjelp. Kjekt å ha
kjente og kjære rundt omkring!! Lørdagen var egentlig satt av til
bunkring - hvor vi må ta buss til Sabatina 1 times busstur fra
Portobelo. Denne turen ble imidlertid utsatt da det var årets
begivenhet i Portobelo denne dagen - Festival de Diablos y Congos!!
Djevelfestivalen, med forventet besøkstall mellom 2000 og 20 000 fra
hele Panama! Allerede fredagen begynte folk å strømme til, og hele
byen sto ferdig pyntet i sort og rødt! Vi hadde fått endel advarsler
om mye kriminalitet og ran, så vi beveget oss forsiktig inn på
lørdagsformiddag, uten flere dollar i lomma enn vi hadde råd til å
miste - og uten kamera og solbriller. Det tok ikke lang tid før vi
innså at ransfaren var betraktelig mindre enn fryktet, og vi hentet
speilreflekskameraet og mere dollar! Fantastiske danseshow,
djeveljakter og mye god gatemat!! Vi koste oss og var med på festen,
kanskje ikke vi skjønte hele poenget, men vi lagde oss nå en
historie om hva som foregikk. Vi vet det hadde med slaver og djevler
(spanjoler) å gjøre, og det hele var vel et opprør mot slaveriet, og
frigjøring av slavene - og at de jaget spanjolene vekk fra
Portobelo.. Les mer på internett hvis du vil vite mer.

Søndagen var vi tidlig oppe. Vi skulle bunkre på Sabanita i dag - i
og med at det ikke ble noe lørdagen.. Men først - som vanlig, var
det noe annet som måtte fikses.. Kjøleskapet - den evigvarende
hodepinen til alle seilere. Vi har slitt med kjøleskapet mer eller
mindre i alle år, og for hver gang vi har løst ett problem med det
oppstår et nytt. Denne gangen var Ole Petter helt overbevist om at
vi måtte kjøpe nytt, da det kjøleelementet kun ble kald på 3/4
deler.. Og som førte til at kompressoren gikk 24 timer i døgnet og
allikevel ikke ville kjøle ned hele elementet.. Vi annonserte på
cruisingnettet om morgenen om det var noen som hadde peiling, eller
noe til salgs. Vi fikk flere tilbakemeldinger om å kjøpe ny
termostat, samt at en båt hadde et brukt element til salgs. Ole
Petter tok også turen rundt til kinashop 1,2,3 og 4 for å sjekke om
de kanskje hadde gass til fylling av kjøleelementet. For det var jo
verdt å prøve den enkleste utveien først..
Ved en tilfeldighet reiste Ole Petter over til Sunshine for å spørre
om kanskje Wayne hadde noe greie på kjøleskap i båt, hvorpå han
innrømmer at joda, han var jo maskiningeniør, og hadde jobbet i kjøl
og frys industrien både til lands og til vanns, men etter en fuktig
feiring av djevelen kvelden i forveien, var han lite villig til noen
stor jobb i dag.. Men Ole Petter er ikke den som gir seg, så med
overtalelse om gratis reperasjonsøl og smugrøyking for å ta en titt
på problemet vårt fikk han lurt Wayne med seg over i Fortia. Og det
tok ikke lang tid før Wayne var enige i at det å prøve å fylle gass
var den enkleste løsningen - og kanskje løsningen på hele problemet!
Og da begynte ballen å rulle fort, for nabobåten hadde både gass og
instrumenter - så i løpet av 30 minutter var gassen fylt,
kjøleelementet 100 % fryst - og kompressoren gikk bare når det
trengtes!! Lykke!!
Så etter noen ekstra øl som takk, samt noen dollar til alle
involverte var vi klare for å bunkre til besøket dagen etter. Vi
pakket med oss handlenett og ryggsekker og tok bussen til Sabatina.
Vi hadde fått tips av Wayne om at Super 99 akkurat hadde åpnet ny
butikk, så vi bestemte oss for å prøve denne. Så vi bunkret og
shoppet, og jeg var noget bekymret over hvordan vi skulle klare å
bære alt hjem, men Ole Petter var positiv som vanlig.. Da vi kom til
kassa ville ikke kortet virke - og for å gjøre en lang historie kort
- jeg hadde i farta tatt med meg et nytt visakort som ikke var
verifisert for handling utenfor Europa... Så der sto vi med full
handlevogn, halvveis nedpakket i handlenett, 1 times busstur hver
vei for å hente nytt kort og veldig lange masker... Så etter en rask
runde med rådføring ble taxi bestilt - da tur-retur-tur fra Sabanita
til Portobelo. Jeg tok turen, mens Ole Petter ventet med varene.. Og
som om ikke det var nok, så etter å ha blitt kjørt til Portobelo,
tatt jolla ut til Fortia og kommet meg tilbake, og var snart fremme
ved minibank på Sabanita igjen - oppdaget jeg at jeg hadde mistet
dødmannsknappen til jolla ett eller annet sted på veien!! For en dag
- det føltes som om demensen var langt fremtredende og jeg var
rimelig duknakket når jeg da jeg måtte fortelle Ole Petter om at jeg
riktignok nå hadde penger i hånden, men hadde klart å miste
startknappen til jolla... Heldigvis har jeg TÅLMODIG kjærste, som
etter noen små forsøk på hva? Hvordan? og Hvorfor? Skjønte at jeg
ikke hadde gjort det med vilje.. Phu..
Så var det å pakke alle varene om igjen og komme seg i taxi tilbake
igjen til Portobelo.. Vi lette etter dødmannsknappen, men den var
absolutt ikke der jeg mente og trodde jeg hadde mistet den.. Og
flaks som jeg har, så fant mr McGyver himself en ståltrådbit som
hjalp oss å fyre motoren på jolla og komme oss tilbake til
moderskipet. Phu!! Skal si det ble en lang og innholdsrik dag!! Da
jeg fikk sms'en om at Erik og Heidi hadde landet tok Jon Blund meg
bort fra dagens mareritt..

Mandagen var det på tide å hente nytt mannskap, Heidi og Erik hadde
landet kvelden i forveien, og på grunn av overnevnte forsinkelser
ble Ole Petter igjen på båten for å gjøre den innflyttingsbar og jeg
tok turen til Panama City. Jeg skulle rekke Abernathy, båtbutikken,
for å kjøpe ny dødmannsknapp før jeg skulle møte Erik og Heidi på
Albrook, så jeg reiste med bussen kl 07.00! Og var faktisk fremme på
Albrook før avtalen kl 11.00!! Og der fikk jeg meldingen om at
dødmannsknappet til jolla vår faktisk var funnet - av Wayne!!!! Vår
redningsmann i nøden! Jeg hadde klart å legge den igjen på brygga
hvor jeg hadde fortøyd jolla, og han hadde kommet rett etter meg og
tatt vare på den - for så å etterlyse eieren på cruisers net på
morgenen!! Jippiii!! Så da utgikk handelen på Abernathy, og det var
rett for å møte Erik og Heidi!! Og etter litt leting med SMS fant vi
hverandre!! Såå koselig å se de!!!! Med stor bagasje og senkede
skuldre! De var jo allerede på ferie! Vi tok bussen tilbake til
Portobelo, med et lite "siste liten" stopp på Sabanati for kjøtt,
grønnsaker og fruktinnkjøp. Ole Petter møtte oss i Portobelo med
iskalde Coronaer klare! Digg! Vi tok watertaxi ut til Fortia, og
Erik og Heidi fikk innstallert seg. Deretter ble det god skravling
og litt mer leskende drikke. De hadde med seg mange ting til oss
hjemmefra, så det ble en liten mini-julaften! Mamma og pappa hadde sendt
oss boka til To Fluer, og den er virkelig vanskelig å legge fra seg,
mange utrolig flotte bilder og morsom tekst (se tofluer.com), dagbladets
Magasin med intervjuet av oss, samt papirer og regninger - og ikke
minst Zalo og fiskesupper!!
Vi hadde planer om avreise til Isla Grande på tirsdagen, men manglet
fortsatt endel drikke, samt diesel og bensin som skulle hentes i
Colon av en av de lokale gutta. Det ble bunkret nok drikke til en
hel bataljon, samt potetgull og kjeks til den store gullmedaljen..
Dave, amerikaneren og den lokale skrothandleren spurte først om vi
var tyskere, da han så øl bunkringen vår, men innså at det var bare
første av totalt 3 vogner med øl - og skjønte at nordmenn faktisk er
mer øldrikkende enn tyskerne!! Heidi og jeg fikk til og med en
omvisning i skrotbua hans, hvor han viste oss mynter fra
sjørøvertid, samt at vi har fått løfte på Kaptein Morgan (veldig
kjent sjørøver og nå Rom) sin kanonkule, som den eneste som har
angrepet borgen i Rio Chagres!! Stort!
Det ble aldri til at vi kom oss avgårde denne dagen, da vi ikke så
snurten av verken diesel eller bensin - som vi var nødt til å ha til
oppholdet på San Blas. Neste dag ventet vi også, med sterk vind og
mange knop i kasta ble det bestemt at vi skulle gjøre turen om
natten, når det var roligst vind. Erik og Heidi svømte inn til land
og gikk på oppdagelsesferd til en av de gamle borgene, mens jeg
gjorde de siste innkjøp i land og smurte niste.
Vi hadde avskjedsbesøk av Elisabeth og Tom på Raula, Elisabeth
skulle hjem helgen etter og Tom skulle vente på nytt mannskap i
Shelter Bay, bestille deler før Stillehavsseilasen og få målt båten.
Det var trist å si hadet til de, men vi håper på å treffes igjen!

I solnedgangen reiste vi avgårde, det var godt med bølger og endel
vind midt i mot, men gutta styrte oss trygt til Isla Grande. Da
hadde turen hittil gått raskere enn forventet, og med samme tempo
ville vi ankomme San Blas i mørket - noe vi ikke ønsket, så da ble
det en sovepause på noen timer i kanalen på Isla Grande. Turen
fortsatt kl 03.00, Ole Petter styrte hele veien, med en liten pause
på morgenkvisten hvor jeg forsøkte å holde høyden. Vi kom til
Chichime ca kl 08.00 om morgenen. Der hadde vi hele 6 forsøk på å få
feste, men etter å ha fått et elegant besøk av tyske Marvin (som
stupte utti fra sin båt, Hedwig, og kom opp på badeplattformen hos oss som en
blond, gresk gud iflg Heidi), som forklarte at han bare i løpet av
natten hadde dregget 100 m, bestemte vi oss for å gå til Lemmon Cays
for å legge oss. Ingen av oss sover spesielt godt uten godt feste..

Så som tenkt, så gjort. Veldig hyggelig velkomst av Kirk på Salsa,
som vi ble kjent med da vi kom hit første gangen denne sesongen,
samt David på Rewa og flere av de lokale vi kjenner. Det ble frokost
og litt soving på noen og enhver, før det ble bading, og noen øl. Vi
tok turen inn på Elefante og møtte mange andre av seilerne her.
Koselig! Det ble litt bytting på å sjekke internett og Facebook, og
vi hadde egentlig planer om å spise på Elefante, men her fantes
ingenting, 3 sorte bananer var alt som var igjen av
frukt/grønnsaksshoppen som pleier å være her. Og ryktene gikk om at
det var lenge siden veggie (frukt og grønnsaks) båten hadde vist seg
her.. Så da ble det istedet wok ombord på Fortia. Det ble
forholdsvis tidlig kvelden på de fleste.

Fredag ble det bading og soling, deretter en tur på internett for å
skype med de hjemme. Noen med mer savn enn andre, men godt å få
snakket med de hjemme og gitt beskjed om at alt er bra her. Vi hadde
koselig prat med David på Rewa, som var noe redusert etter kvelden
før som nesten hadde vart til soloppgang. Det ble ettermiddagshviler
og soling, jeg gikk en tur på stranda og fant litt sand og ei fin
glassflaske til å ha den på til Heidi og Erik. Ole Petter var på
vrakplyndring sammen med noen lokale indianere, på et nytt vrak som
har kommet til siden vi var her sist - en trimaran som lå på revet
mellom eastern og western lemmon cays. Det hadde gått bra med alle
ombord, 8 backpackere og 1 kaptein - hvor kapteinen raskt hadde
forlatt åstedet... mye rart ble funnet, blant annet hadde McGyver
fått byttet til seg sigarettenneruttak og en defekt lensepumpe mot 7
røyk og en halvdød og nær oppdrukket øl..
På kvelden ble det stekt ris og godt i glasset, sammen med gode
samtaler om stort og smått!

Morgenen etter var vi invitert bort til Rewa for omvisning. Dette er
en stor, amerikansk dronning på 60 fot og hvor det meste er
elektrisk. Vi skulle være der til kaffe før kl 08.30, da vi prøvde å
få tak i en båt som vi hadde med en hilsning fra Elsa til (og nei,
det var IKKE noe skummelt, kun en databrikke!!). Erik, Heidi og Ole
Petter reiste bort dit, hvor Kirk allerede hadde fått første
kaffekoppen i hånda. Det ble utforsking av båten og lytting på SSBen
for å finne båten vi lette etter. Og ikke minst, Mr G ringte Kirk og
fortalte at han var på vei oppover med veggiebåt!!! JIppiiii!! Dette
var verdt å vente på. Jeg hadde shinet litt i båten mens de var
borte, men Ole Petter kom over for å hente meg, da det tok lenger
tid før Mr G kom enn det han sa (supprise...), 30 minutter her er ca
3 timer... Men så fort man er mer eller mindre vant til det, går det
jo som regel bra.. Jeg fikk også nyte Davids nydelige båt! Stor og
vakker er den, og absolutt en drøm for oss alle. David er en utrolig
person, hvorpå han overrasket oss stort med å fortelle at han var
vokst opp som Amish... Og han viste oss den stoooore eiendomen han
har midt i skogen i Maine, som han nå skulle selge. Vi koste oss med
kaffe, skravlings og venting på Mr G.. Etterhvert fant vi ut at vi
ville forberede båten til å reise videre, mens vi ventet videre på
Mr G og grønnsakene. Og da vi hadde ryddet og forberedt (det var
ikke all verdens som skulle gjøres, da...) kom himmelen sendt til
oss!! Deilige, saftige ananas, løk, poteter, tomater og agurk! Vi
fylte båten med masse digg, så NÅ var vi klare for øde øyer!!
Omtrent kl 12 heiste vi seil, og hadde knallseilas til Coco
Banderos!
Det ble bading og vasking, før middagen ble forberedt med grilling
på stranda! Perfekt kveld, med perfekt selskap!! Og det ble toppet
med fullmåne i tillegg - hvem kan ønske seg mer?

Søndagen ble det en sen egg og bacon-frokost, før Ole Petter, Heidi
og Erik reiste på snorkletur, mens jeg tok turen inn til en av øyene
for utforsking og solbading. Etter en noe skuffende snorkletur
vendte de tilbake igjen, mye av revet som vi husket som veldig bra i
fjor, var dødt. Men mye fisker var å se. Deretter ble det kos, kaldt
drikke og skravlings i båten, litt utforskning på forskjellige øyer
og litt mer bading og nyting av livet - før vi igjen tok turen inn
for nok en grilling på stranda. Og fikk brent opp en god del søppel.

Tilbake i båten ble det tidlig kvelden på hvertfall halvparten av
mannskapet.

Neste morgen var det klart for fotoshot og litt handling på den
eneste bebodde øya. Det ble vasking av båt og alle hadde noen siste
ærend før vi var klare - og jammen fikk vi et kjapt besøk!
DELFIIINN!!! Både Heidi og Erik var i land på hver sin øy, men vi
fikk etter febrilsk vinking og skriking til Erik sendt han avgårde
med jolla for å ta opp jakten.. Og han fikk såvidt et syn av den - 2
meter fra jolla! Det har vært mye snakk om delfiner, og vi hadde jo
lovet de besøk av det, men bare noen finner var sett hittil, ingen
på verken kloss hold eller leking i nærheten.. Men nå var hvertfall
et glimt av den i boks, og håpet ble igjen tent..
Vi var klare for Holandes, og der var det vel bankers at vi kom til
å få besøk, eller?
Etter motorseiling ankret vi opp på Western Holandase. Det ble
bading og skilpaddeutsikt, soling og skravlings. Heidi og Erik var
en tur på øya som er bebodd, og gikk rundt den. De var inne i
bebyggelsen og ble sjarmert av søte barn og hyggelige lokale. Etter
kveldskos ble nye soveplasser ble prøvd ut, både på tvers på dekk og
i hengekøye.

Tirsdagen startet vi dagen med frokost og kaffe, det ble sløving
hele dagen, med litt snorkling for alle - og vi så både skilpadder
og masse fisk. Ole Petter hoppet var salingshornet (bildeserie
kommer!!), vi hadde besøk i båten av kuna-barna Heidi og Erik hadde
møtt dagen i forveien - og der gikk hele bollen medseigmann og siste
utgave av Norsk Ukeblad før vi rakk å si kake!! Hihiiihihi...
Det ble bading og soling og kos! Mye av tiden gikk til å speide
etter delfinene som lot vente på seg, og håpet ble svakere og
svakere..
Og ingen delfiner var sett da mørket kom... Nå begynte tiden å renne
ut, for allerede neste dag skulle vi tilbake til Lemmon Cays for å
bestille watertaxi og hotell i Panama City.

Onsdags morgen sto Ole Petter opp for å speide etter delfiner, som
han sa.. Og håpet forsvant i det klokka nærmet seg 9... tidligere
møter med delfiner hadde jo foregått mellom 7 og 8.30 - men
SÅÅÅÅÅÅ!!!!!! En finne?? Jaaaaa, de er her!!!!! Vi fikk Heidi opp av
lugaren, der hun lå med ørepropper ble det mye skråling og skriking,
Heidi og Ole Petter jumpet i jolla og satte avgårde, og de hadde
virkelig nærkontakt med delfinene!! Det hadde akkurat kommet inn en
backpackerbåt hvor alle backpackerne lå i vannet og svømte med de.
Delfinene hadde virkelig god tid, og etter 10 minutters leking, ble
det jollebytte. Da var det Erik og min tur!! Flotte dyr, men da de
holdt seg ved snorklerne vegret jeg for å kjøre for nære med jolla.
Vi så Heidi og Ole Petter slenge på seg snorkleutstyr og kaste seg i
vannet, og Erik kjørte meg inn igjen, fikk med maske og tau, og
skulle plukke opp Heidi og OP på vei utover igjen. Litt ivrig - og
med overmotorisert jolle fikk alle seg en wake-up-call, som
heldigvis endte bra. Og jakten på delfinene fortsatte, men nå var de
lei av å leke med oss, så de satte kursen utover. Og til tross for
iherdig leting ble det ikke noe ny leking med disse vakre
skapningene - men  skal si vi var fornøyde med morgenstunden denne
dagen, 30 minutter med delfiner er ikke hverdagskost for noen av
oss, og med så nærkontakt og lekenhet var det en helt utrolig
opplevelse for oss alle!!
Vi heiste igjen seil, og hadde en smoooth seiltur til Dog Island.
Her ligger det et vrak rett ved øya, og Heidi, Erik og jeg tok jolla
inn, mens Ole Petter hadde ankervakt. Det koster 2 USD pr per for å
komme i land, og dette er målet for alle dagsturbåtene vi ser reiser
ut hver dag. Det var ingenting som tydet på at det bodde Kunaer her,
de hadde kjøleskap og solgte øl, smykkeutsalg og lav-kvalitetsmolaer
hang rundt omkring til overpris. Men vi var kommet for å snorkle på
vraket, som skulle være fint! Og vakkert var det, masse koraller og
fargeglade fisk! Til tross for at det var forholdsvis mange på
stranda var vi ganske raskt alene på vraket og kunne studere det i
fred. Veldig fin opplevelse!!
Så bar det tilbake til Fortia, og vi kjørte motor tilbake til Lemmon
Cays, og la oss atter en gang på same spot.. hahaha... snakk om
vanedyr!

Det ble middag og kos i båten, før vi i solnedgangen tok turen inn
på Elefante Bar for bestilling av hotell til Heidi og Erik, og
jungeltaxi. De skulle reise dagen etter for ikke å få det for masete
før avreisen på lørdag. Det ble ordnet raskt og greit, og vi ble
sittende med kystvaktene som hadde pause på Elefante Bar for natten.
Det ble en interessant kveld. Vi traff også igjen Marvin (tyskeren
og greske guden fra Chichime), samt broren hans og en venn av de.
Det ble en fuktig og hyggelig kveld, med interessante samtaler på
norsk, engelsk, tysk og spansk! En kveld som ikke blir glemt med det
første!
Og som om ikke det var nok, ble både Kirk, David og Maria (Johanna)
invitert på nachspiel - som varte ut i de sene nattetimer.
Så med litt for lite timer på øyet, var det en trøtt gjeng som
gjorde seg klare til at halvparten av mannskapet skulle forlate
skuta. Vi har hatt det utrolig fint med dere, Heidi og Erik - tusen
takk for gøyalt, koselig, rørende og minnerikt innslag i gjesteboka
og ombord i uforglemmelige 10 dager!! Vi håper dere kommer neste år
også!!!!

Dagen i går gikk med til soving etter avreisen til Heidi og Erik,
samt lesing og savning av mannskap. Ole Petter var ute og sto på
kiteboard med Marvin og en lokal båt, og på kvelden fikk vi besøk av
den samme Marvin og Stefan fra den tyske båten (Hedwig). Det ble tidlig kvelden.

I dag har vi puslet med diverse i båten, det er overskyet og har
vært bare lummert, noen klær har blitt skylt opp. Og vi har overgitt
Mercuryen videre til Marvin sin båt. Mercuryen, som vi fikk fraktet
i deler til Italia av Rune og May-LIss i 2009, som vi kranglet og
elsket omhverandre frem til St Martin i 2011, og som ble byttet ut
der til den nye Yamahaen samme år, ble nå gitt nytt liv av tyskere og
kunaer. Den var rustet og lite i form, med rusten plugg og veldig påvirket av rust og salt da den kom opp fra luka her,
men gutta var positive og gjøyv løs med håp i blikket, og med hjelp
fra Kunaene på Elefante så kom de akkurat nå skrålende forbi oss med
Mercuryen som tøffa og gikk!!!! Utrolig!! Den vil få en ny vår hos
tyskerne!! Og vi fikk masse ekstra plass i luka ute! Vinn, vinn
situasjon! Takk for tiden, Mercury anno 1982! Håper du får mange
flere eventyr!
Og sorry, pappa, den blir ikke med hjem igjen, men har havnet i gode
hender!!

Over og ut fra San Blas i denne omgang!
Sølvi og Ole Petter

Fantastisk!

...den kommentaren var fra Line O... Glemte å skrive det... :D

Fantastisk!

Helt fantastisk! For et liv... nyyyt!!